3 parter i saken har uttalt seg, nemlig ungdommen, arrangørene og politiet. Den mer eller mindre utskjelte part, danseorkestrene, er derimot ikke forespurt. FP slår kategorisk fast at musikken er for dyr, og med betaling til polltilet i tillegg, så er grensen nådd. Begge deler er delvis riktig, men jeg tror også at dette er bare en del av problem kom­plekset, og at det også er andre grunner for at det nå er innført dansestopp.

Ungdommen etterlyser et tilbud om lørdagen, noe som er forståelig. Men det er også forståelig at arrangørene mister motet mår det møter opp 50-100 mennesker på en lørdagsdans.

Kresne ungdommer? 
En tid var et kjent orkester garanti nok for bra frammøte, men den siste tiden har vist at det eneste sikre kortet i stokken er Åge Aleksandersen. (En del av æren for dette må tilfalle MC-klubben, som er meget dyktige arrangører). Er dette et tegn på at danseungdommen er kresne, eller bortskjemt? Ikke vet jeg, men siden de så sterkt fremhever det sosiale og miljømessige ved dansefestene (ingen nevnte musikken), så kunne gjerne besøket vart bedre selv om ikke det er Åge & Co. som spiller.

Konkurranse i kjente orkester
Når det gjelder arrangørene må det vare tillatt å nevne at et band ikke nødvendigvis trenger å koste kr.10.000,- til kr. 15.000,-. Det som har ført til dette, er at en tid gikk det inflasjon i dansefester. Man kunne oppleve inntil 3 stk. pr. uke.

Det sier seg selv at slikt kunne ikke klare seg økonomisk. Med en billettpris på opp til kr 40.er det begrenset hvor ofte ungdommene kan gå på dans. I stedet for da å begrense hyppigheten til 1 arrangement pr. uke, evnt. hver 14. dag, startet man en slag. konkurranse i å få flest  mulig kjente (og dermed dyre) orkestre hit, uten at dette gikk utover hyppigheten. Dermed gikk det inflasjon i dette også, og man var like langt. Det er den gamle historien om han som reiste seg på fotballtribunen for å se bedre. Dermed skygget han for andre som også reiste seg for å se bedre. Til slutt sto alle og så like dårlig som før de reiste seg.

Lokale band 
Nå kan det kanskje høres ut som om jeg er imot besøk av toppband, men dette er langt fra riktig. Det er både kjekt og inspirerende med slikt besøk, men jeg synes at de lokale arrangører som selv er avhengie av, og glade for lokal støtte kunne benytte seg mer av orkestre som finnes innenfor fylkets grenser. (”Matews” fra Bremanger og ”Ex­pectations” fra Førde, bare for å nevne to dyktige band som sjelden, om noen gang er benyttet i Florø). Så  kunne man vekselvis toppe programmet med kjente band og fått et mer variert tilbud til de  danselystne. Jeg tror også at publikum ville sette pris på lokale innslag iblant.

Mindre fyll - overreaksjon
Til slutt politiets  (J. A. Olsens) syn på saken. For det først må jeg si meg enig med Dag Knapstad i at dansene i Florø er bedre enn sitt rykte. Jeg er selv med og spiller til dans rundt omkring i S.& Fj., og vil karakterisere dansepublikumet i Florø blant de absolutt bedre. Når det gjelder fyll og bråk blant de helt unge, mener jeg selv at dette var langt verre for en del år tilbake, og denne positive tendensen setter jeg klart i sammenheng med arbeidet til Docen ungdomsklubb.

Selvsagt skal man ikke lukke øyene for det fyll som forekommer, men det virker litt overreagert når man må ha 2 politikonstabler på arrangementer i Florø, mens man andre steder der problemet kanskje er større, kan klare seg uten. Skulle .vaktene miste kontrollen, har man muligheten å ringe politiet som kan komme ganske raskt til. En slik tjeneste må man jo ellers ikke betale for, så dansearrangementer skulle ikke vare i noen særstilling i så må måte

Flere biter i puslespillet 
Ellers mener Olsen at det er ingen sammenheng mellom politiet betaling og danse ­Stoppen)). Olsen som selv har drevet med dansearrangement burde vite bedre. I disse trange dansetider sier det seg selv at kr. 1.500,- kan være avgjørende i spørsmålet overskudd/underskudd, akseptabelt resultat/uakseptabelt resultat.

Ellers stiller jeg meg tvilende til Olsen, teori om at Victoria og Windjammer skulle vær. noen konkurrent til dansmoro i Samfunnshuset. Publikummet på dansene er for det aller meste i aldersgruppen 15-19 år, mens både Victoria og Windjammer har 20 årsgrense, med unntak for Windjammer som har 18 års­ grense hver torsdag.

Jeg håpr med dette å få forståelse for at det er flere biter i puslespillet enn det som kommer frem i FP’s artikkel, og at problemet må angripes fra flere sider. Musikken kan virke dyr, ja vel, men det koster også å holde et orkester i gang..

Dyre orkester 
Det dreier seg heller ikke bare om de 4 timer bandet står på senen. Med betaling av instrumenter, reisetid osv. kommer man lett opp i 10.12 timers ”arbeidstid”. Ofte må man også overnatte med de ekstra. utgifter det fører med seg. I tillegg går det ikke et ubetydelig antall timer med til øving. Når man i tillegg skal nedbetale og avskrive instrumenter til en verdi av kr. 150.000,- eller mer, må tror jeg at en skarve rytmegitarist  på scenen blir billig sammenliknet med mann i uniform på gulvet. Så  kan man jo spørre seg hvem av do to som er mest nødvendig for å avikle en dansefest.

Danse-stopp saka