De har båret på noen av de samme drømmene, Åge
Aleksandersen og medlemmene i Florø MC-klubb.
Sistnevnte feirer kommende lørdag utgangen på tenårene med
stor jubileumsfest på Haavebua. Siden
klubben ble stiftet i 1976 er mye endret.
De bærende verdier omkring fellesskapsfølelse, samhold og
sosial profil er derimot fortsatt levende.
Motorsykkelkulturen i Florø har imidlertid vært mye
mer enn bare skinn, kubikk, lengselsfulle blikk og begjærlig brumming i
Strandgaten. Gjennom store
deler av 80-tallet framstod klubben som den viktigste arrangøren av
dansetilstelninger i Samfunnshuset.
- Vi var entusiastiske, hadde et godt omdømme og
brukbar teft på hva som ville trekke folk, mimrer datidens primus
motor, Dag Magne Knapstad.
- Vi fikk også til noen ganske unike avtaler med
Flora-Bremanger Sparebank. De
var nytenkende og utradisjonelle, og gikk inn som medarrangør blant
annet på noen av arrangementene med Åge Aleksandersen.
Tenk bare på "Lys og Varme-konserten"; utendørs i
musikkpaviljongen, med avsperret riksvei, nesten 3 000 mennesker, regnvær
og allsang. Det var stort, nært og masse følelser - med mye folk som
aldri før hadde vært på en rocke-konsert..
At vi i MC-klubben kunne stå for et slikt opplegg
med oppbacking fra lokalbanken og en herværende avis, gjorde dessuten
sitt til at vi fikk avlivet en del uheldige myter som noen MC-miljøer
har vært befengt med. Overskuddet
av dette og andre arrangementer ble øremerket den framtidige svømmehallen
i byen.
" - Lørdagskveill
og ungdomstid - åh, Florø
by, du slette tid…"
Det har gått noen liter olje gjennom motorene
til Florø MC-klubb siden den gang. Og Åge Aleksandersen må nok belage
seg på å vente ytterligere noen år før han kan dukke hårmanken i et
basseng han selv har vært indirekte bidragsyter til.
Men da 20-årsjubilanten bestemte seg for å arrangere fest for
seg selv og sine medhjelpere, var det aldri noen tvil om Namsos-karen
var det soleklare musikkvalget.
47-åringen er CD-aktuell "Med hud og hår".
Salget nærmer seg 60 000 enheter. Det er mye her til lands.
Det litt paradoksale er at Aleksandersen sjelden blir målt opp
mot konkurrerende artister. Han
sammenlignes istedenfor – og temmelig urettferdig -
ofte med seg selv fra 10-12 år tilbake.
"Levva livet" og "Eldorado" solgte begge i
over 250 000 eksemplarer. I
dag er ingen artister i nærheten av slike tall.
" - Det
beste her på jorda
det er å værra
din…"
Åge Aleksandersen har overlevd der andre har vært
tvunget til en tidlig retrett fra det begrensede norske markedet.
Hvorfor? Ydmykhet,
et uhyre bevisst forhold til media og evnen til underveis å fornye
konseptet kan være noen av svarene.
Suksessen kom gradvis, han var intet mediaprodukt, men bygget
gradvis opp et publikum fra starten av 70-tallet og fram til det tok
fullstendig av rundt 1984.
Dersom vi sammenligner salgstallene fra den gang og nå,
kan det virke som om de som var tilhengere da oppturen startet, fortsatt
henger med. Svært få
artister her til lands har en fast kjøpergruppe på rundt 40 000…
I en tid hvor artister selger seg selv og sin familie
for å oppnå publisitet, har han dessuten på en imponerende måte
klart å bevare en avstand mellom det offentlige rom og privatlivet.
Svært mange vet svært lite om privatpersonen Åge Aleksandersen.
" - Norge,
mitt Norge,
no kjæm vi igjæn…"
Det vi derimot vet er at han og Sambandet regelmessig
samlet over 500 mennesker til dans i Flora Samfunnshus.
Over 15 ulike arrangementer i regi av MC-klubben fra 1979 til
1988 forteller likevel bare en side av historien.
Flertallet av dem som har sikret seg adgangstegn til lørdagskveldens
jubileumsfest har hatt større eller mindre roller i en lykkelig
allianse mellom Byen i Vest
og Åge A.
Når Åge Aleksandersen går på scenen med delvis
nytt band på Haavebua er på mange måter ringen sluttet. Åge var, er og vil aldri være bedre - enn når han kan være
seg selv og møte sitt publikum i de rette omgivelsene.
I Florø er han blant sine egne.
Bergen, januar 1996
Tom Gjelsvik
|